Svar: Internett er kort fortalt et nettverk av nettverk. Internett er således ikke ett nett, men forskjellige nett i mange land som er koblet sammen. Alle datamaskiner som er koblet til Internett , kan i utgangspunktet kommunisere med hverandre. For at en datamaskin som er koblet til Internett skal kunne finne en annen datamaskin på Internett har hver enkelt datamaskin en egen identitet, en såkalt IP-adresse, som gjør det mulig å lokalisere denne datamaskinen.
Via Internett kan man få tilgang til en rekke ulike tjenester, for eksempel e-post, World Wide Web (www), fildelingstjenester osv.
Spørsmål 2: Hvordan fungerer Internett? (til toppen)
Svar: Datamaskinene på Internett identifiseres ved hjelp av unike IP-adresser. IP-adressene består av en rekke sifre og kan være vanskelig å huske. IP-adressen til VGs hjemmeside er for eksempel 193.69.165.21. Dersom du skriver dette nummeret på nettleseren kommer du til VG. For å gjøre det enklere å huske de ulike sidene på Internett har man i stedet laget et eget system med bokstaver, det såkalte domenenavnsystemet. Dette systemet gjør det mulig for de som ønsker å se hjemmesidene til VG, å skrive inn www.vg.no i stedet for IP-adressen.
Det finnes mange forskjellige domenenavn. .no representerer toppnivået for norske domenenavn, og alle land i verden har sine egne. USA har for eksempel .us, mens Sverige har .se. I tillegg finnes det toppdomener (TLD';;er) som ikke er relatert til noe bestemt land, men som er generiske. For eksempel er .com som er en forkortelse for commercial og .org for organization.
Svar: Internett er mange nett som er koblet sammen, og det finnes således ingen enkelt organisasjon som eier hele Internett. Ulike bedrifter, organisasjoner og lignende eier de forskjellige nettene som Internett består av. Men det finnes noen organisasjoner som arbeider for at Internett skal fungere best mulig. En av de mest kjente er ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) som har ansvaret for å samordne IP-adressene og forvalte domenenavnsystemet, Internett Society (ISOC) som arbeider med å utvikle Internetts tilgjengelighet og anvendelighet og IETF (Internett Engineering Task Force) som er en del av ISOC og jobber med å fastsette standarder for Internett.
Svar: Url står for uniform resource locator og er adressen til en unik fil på Internett. For eksempel: http://www.nettvett.no
Spørsmål 5: Kan jeg snakke i telefonen og samtidig surfe på Internett? (til toppen)
Svar: Det er avhengig av hva slags Internett-tilgang du har. Har du bredbånd, for eksempel ADSL, så kan du surfe på nettet samtidig som du snakker i telefonen. Har du en oppringt Internett-tilkogling er det avhengig om du har ISDN eller et vanlig modem. Har du et vanlig modem kan du ikke surfe og snakke i telefonen på samme tid. Med ISDN har du to kanaler ut og det betyr at du kan bruke den ene kanalen til tale og den andre til Internett. Har du derimot Internett-tilgang via kabel-TV, kan du surfe og snakke i telefonen samtidig.
Spørsmål 6: Hvorfor heter uønsket e-post spam? (til toppen)
Svar: En amerikansk kjøttprodusent, Hormel Foods, begynte i 1937 å produsere og selge oppkvernet svinekjøtt tilsatt krydder. På engelsk het produktet først Spicy Ham, men disse to ordene ble etter hvert slått sammen til ett ord (SPicy hAM), derav spam. Produktet ble mye brukt under 2. verdenskrig. Over 6 mrd bokser spam er visstnok produsert siden 1937. Spam finnes i 6 smaksvarianter. Spam ble siden brukt i en sketch av Monty Pyton, der noen restaurantgjester blir tilbudt spam gjentatte ganger, til tross for at gjestene ikke ønsker det. Siden har noen funnet ut at gjentagelsen av ordet spam i Monty Pyton-sketchen, som noe man ikke vil ha, er betegnende på fenomenet uønsket e-post.
Spørsmål 7: Hvilke filtyper brukes mest til å spre virus? (til toppen)
Svar: En tommelregel er at du aldri kan være sikker på at en fil du skal laste ned er det den utgir seg for å være. Vanlige filtyper som per i dag er kjent for å brukes til å spre virus er:
programfiler (.exe)
com-filer (.com)
Visual Basics scriptfiler (.vbs)
Worddokument (.doc)
Excel kalkyleblad (.xls)
skjermsparerfiler (.scr)
programinformasjonsfiler (.pif)
Javascript-filer (.js)
snarveisfiler (.lnk)
Spørsmål 8: Hvilke forholdsregler bør en ta hvis barn vil møte noen de har blitt kjent med via Internett? (til toppen)
Svar: Dersom et slikt møte skal finne sted, så bør det skje på offentlig sted og i følge med en voksen. Du kan ikke regne med at barnet er informert om bekjentskapets riktige identitet og motiv for kontakten. Det er også viktig at barnet beskytter sin egen identitet når det innleder kontakt med folk via pratelinjer på Internett (chatting). Dette finner du mer informasjon om her.
Spørsmål 9: Blir jeg kvitt spionprogramvare (spyware) ved å bruke et vanlig antivirusprogram? (til toppen)
Svar: For å bli kvitt spionprogramvare anbefales du å bruke et eget antispionprogram, tillegg til antivirusprogram og brannmur. Du finner mer informasjon og lenker til noen gode gratisverktøy her.
Spørsmål 10: Hvordan vet jeg hvem som eier et tilgjengelig trådløst nettverk? (til toppen)
Svar: Noen nettverkseiere velger å identifisere seg ved å for eksempel bruke eget etternavn som nettverksnavn. Hvis du bor i et oversiktlig område med få beboere og trådløse nettverk, så kan også rekkevidden indikere hvem som kan eie et tilgjengelig nettverk.
PT anbefaler ingen tekniske metoder for å finne ut hvem som eier et trådløst nettverk. Slike metoder vil fort kunne bevege seg over i datainnbrudd eller ulovlig avlytting. Dette vil normalt være straffbart etter straffeloven.
Spørsmål 11: Mange barn og unge prater sammen via MSN Messenger. Hva går denne tjenesten ut på, og hvilke forholdsregler bør en ta? (til toppen)
Svar: MSN Messenger er en tjeneste for lynmeldinger, eller Instant Messaging (IM) på engelsk. Slike tjenester gir deg anledning til å sende meldinger over nettet i sanntid til egne kontakter. Via adresseboken i lynmeldingstjenesten kan du se hvilke av kontaktene som til en hver tid er på nett. Forholdsregler for bruk av lynmeldingstjenester finner du i nettvettreglene.
Spørsmål 12: Er det trygt å laste ned programmer fra Internett? (til toppen)
Svar: Før du laster ned programmer fra Internett bør du vurdere om kilden din er pålitelig. Dette fordi folk med uærlige hensikter kan påføre deg virus, spion- eller reklameprogrammer når du laster ned noe fra en nettside. Forholdsregler for nedlasting finner du i nettvettreglene. Mer informasjon om nedlasting finner du her.
Spørsmål 13: Hva bør jeg gjøre når jeg har blokkert for sprettopp-vinduer (pop-uper) i nettleseren min, men likevel får opp slike vinduer når jeg surfer på Internett? (til toppen)
Svar: Det kan være at du har fått reklameprogram (adware) på maskinen din. For å fjerne disse kan du installere et antispionprogram. Noen slike programmer er gratis, andre antispionprogrammer må du betale for. Gratisprogrammene vil ikke alltid kunne fjerne alle typer reklameprogrammer, men de vil likevel kunne være til svært god hjelp for de fleste PC-brukere. Du finner en liste over noen tilbydere av antispionprogrammer her.
Tjenesten Nettvett leveres