Barn og unge som bruker nettet til å kommunisere med andre i sanntid, for eksempel via chatte-kanaler, bør være oppmerksom på at slike kanaler kan misbrukes av voksne som ønsker å komme i kontakt med barn for å begå overgrep mot dem.
"Grooming" kommer av det engelske ord "groom" som betyr "å forberede seg". Betegnelsen "grooming" brukes på det å bearbeide et barn – typisk via chattekanaler på Internett – og derved bygge opp et tillitsforhold til barnet, med tanke på senere å begå overgrep mot det.
Storbritannia vedtok i 2003 en egen bestemmelse i straffeloven som gjør det straffbart å møte eller reise for å møte et barn som man tidligere har hatt kontakt med, dersom møtet skjer for å begå overgrep mot barnet.
I Norge har vi fra 13. april 2007 f ått en bestemmelse i straffelovens §201a hvor den som har avtalt et møte med et barn under 16 år, og som med forsett om å begå overgrep har kommet frem til møtestedet eller et sted hvor møtestedet kan iakttas, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Det sentrale her er at straffansvaret oppstår før selve overgrepet finner sted. Har man avtalt et møte med et barn og har til hensikt å gjennomføre et overgrep, så er dette straffbart. Bestemmelsen skal altså beskytte barn mot en fare for overgrep. Om vedkommende hadde tenkt å gjennomføre et overgrep er et bevisspørsmål hvor man ofte ser på om forsettet eller hensikten har gjort seg utslag i noen ytre trekk, man ser for eksempel hva ble sagt i kommunikasjonen mellom dem. Om vedkommende har en overgreps historie så kan også det spille inn i vurderingen av den subjektive skyld. Bestemmelsen er teknologinøytral i den forstand at det ikke spiller noen rolle hvordan man ble enige om å møtes - altså om avtalen oppstod på en chatteside, på Facebook, via en blog, via SMS, MMS eller på annen måte.
Du finner mer informasjon om grooming på hjemmesidene til Redd Barna og Barnevakten.