For å lage et redundant system må serverkapasiteten garanteres. Den vanligste teknikken for å oppnå dette er å lage et klustret system, som vil si at flere servere kobles sammen. Serverne inneholder samme informasjon, og om en server går ned kan de øvrige samarbeide for å erstatte den og klare trafikkvolumet. Anycast er en standard i IP-protokollen som brukes sammen med klustrede system for å balansere og omfordele trafikken. Flere servere i et kluster kan da ha samme IP-adresse, og anycast-protokollen holder rede på hvilke servere som er tilgjengelige og regner ut hvilken server som har minst belastning. Dermed kan trafikken fordeles til serveren med minst belastning. På denne måten oppnår man både redundans og fordeling av trafikken med høyere tilgjengelighet og bedre svartider som resultat. Serverne kan plasseres hvor som helst i bedriftens nettverk og med fordel på geografisk atskilte plasser.
Eksempel på servere som er viktig å beskytte er webserverne, navneserverne som håndterer DNS og e-postserverne. Ettersom e-post er en av de aller viktigste applikasjonene på Internett for mange bedrifter, må både navneserverne og e-postservernes funksjon beskyttes godt. Det anbefales å ha minst to navneservere. En vanlig løsning er å ha en hos bedriften og en annen hos sin Internettleverandør, alternativt ha navneservere hos to ulike leverandører.
E-postserverne kan separeres slik at inn- og utgående e-post håndteres av ulike servere. Dersom et virus kommer inn i bedriftens e-postserver og den må stenges av, kan de ansatte fortsatt sende e-post fordi serverne for utgående e-post fortsatt fungerer.