Datakriminalitet kan være mange forskjellige handlinger som alle har til felles at datateknologi har vært benyttet i forbindelse med en lovovertredelse.
Én type datakriminalitet er den som betegnes datainnbrudd. Datainnbrudd rammes av straffeloven § 145 annet ledd og inneholder et forbud mot uberettiget å bryte en beskyttelse eller på lignende måte uberettiget skaffe seg adgang til data eller programutrustning som er lagret eller som overføres ved elektroniske eller andre tekniske midler. Det er ikke noe krav om at den som skaffer seg adgang også gjør seg kjent med dataene.
Formålet med bestemmelsen er å beskytte både samfunnets og privates interesse i konfidensialitet og behovet for å kunne stole på datasystemers pålitelighet (integritetshensynet). Bestemmelsen rammer det å skaffe seg tilgang til data ved å bryte en beskyttelse. Men en bør være oppmerksom på at ikke enhver form for sikkerhetsforanstaltninger regnes som beskyttelse i § 145 sin forstand. Det må være tatt ”rimelige foranstaltninger” for å sikre dataene, men det er ikke avklart hvor mye som skal til.
Nye bestemmelser i straffeloven og straffeprosessloven er nylig trått i kraft. Bestemmelsene har til hensikt å gjøre det lettere for politiet å straffeforfølge visse typer datakriminalitet enn tidligere.
Blant annet innebar lovendringene en ny bestemmelse i straffeloven (§ 145 b) som kriminaliserer spredning av passord og andre tilgangsdata. Bestemmelsen rammer dem som uberettiget sprer passord og andre data som kan gjøre et datasystem tilgjengelig for andre.
Tjenesten Nettvett leveres