Elektronisk signatur

Elektronisk signatur er en generell betegnelse for teknikker som kan benyttes til å "signere" elektronisk informasjon på samme måte som en håndskreven signatur brukes på papirdokumenter.

En elektronisk signatur kan for eksempel være biometriske kjennetegn som avlesning av iris på øyet eller fingeravtrykk. Elektronisk signatur kan også være en elektronisk penn eller digitale signaturer basert på elektroniske nøkler og sertifikater.

Digitale signaturer er mest utbredt. Faktisk er en digital signatur mer likt en forsegling enn en håndskreven signatur, fordi det også kan medføre at innholdet ikke endres etter at det er signert. Videre kan en digital signatur være en sikker måte å bevise at det faktisk var undertegner som sendte informasjonen.

Når du får en egen digital signatur får du et elektronisk nøkkelpar. Nøkkelparet består av en hemmelig nøkkel som bare du selv skal ha tilgang til og en tilhørende offentlig nøkkel som så mange du vil kan få tilgang til. Den offentlige nøkkelen kan behandles som et telefonnummer, mens den private altså er strengt fortrolig. I tillegg får du et elektronisk sertifikat som knytter din identitet til nøkkelparet. Den hemmelige nøkkelen brukes til å signere den elektroniske informasjonen. Den offentlige nøkkelen må mottaker bruke for å kunne sjekke at signaturen er gyldig.

Digitale signaturer bør brukes når du vil være sikker på hvem det er du kommuniserer med og blir nå mer og mer utbredt i bl.a. helsesektoren og ved bruk av nettbank. Digital signatur kan også brukes til krypertering, typisk når man skal distribuere nøkler hvor nøkkelparet består av to like, symmetriske, nøkler. Se kryptering.