Når du surfer på nettet, har du tilgang til flere millioner av interessante websider og tjenester. Hvis du ikke sørger for å beskytte deg, vil du kunne eksponere deg for personer med uærlige hensikter. Under finner du en liste over ting du bør være på vakt overfor.
Dette er små programmer som har til hensikt å gjøre noe uventet og ofte skadelig med de datamaskinene som de kommer inn på. De kan spres ved at du, med eller uten hensikt, laster ned noe fra en nettside. De kan også spres via e-post, fildeling eller via chatteprogrammer.
Disse programmene forsøker å samle informasjon om vanene dine. Ofte er de en større trussel mot brukerens personlige integritet enn mot datamaskinen som sådan. Spionprogrammene lastes ofte ned sammen med et annet program uten at brukeren merker det. Programmet samler deretter informasjon om brukerens internettvaner og sender informasjonen via Internett til den som har sendt ut spionprogrammet. Informasjonen kan deretter anvendes i reklameøyemed, og det vil kunne medføre at du begynner å motta masse spam. Spam er e-post som du ikke har bedt om å få og som reklamerer for alt mulig. Spionprogrammer kan også logge tastetrykk på din datamaskin og sende denne informasjonen til utsenderen av spionprogrammet via Internett. På den måten kan utsenderen lese brukernavn og passord til din datamaskin. Det er derfor en god vane å ha forskjellige passord for forskjellig systemer.
Indikasjoner på at du har fått et spionprogram på datamaskinen din kan være:
Oppstart og bruk av datamaskinen går tregere enn vanlig.
Du blir sendt til nettsider du ikke ønsker.
Store mengder sprettoppvinduer (pop-up vinduer) og annen reklame dukker opp.
Cookies, eller informasjonskapsler som de også kalles, kan brukes til å samle informasjon om dine vaner når du surfer på Internett. Cookies blir lagret i brukerens nettleser.
Formålet er som oftest å kunne skreddersy nettsidene til hver brukers behov. Neste gang du surfer på den samme nettsiden, kan nettsiden bruke informasjonen i cookien til å tilpasse nettsiden til deg. For eksempel dersom du skrev inn navnet ditt på nettsiden, vil nettsiden neste gang du besøker denne siden kunne hilse deg med en personlig melding som innholder ditt navn. Mange hjemmesider bruker cookies for å holde rede på når brukeren sist besøkte nettstedet og fortelle brukeren hva som er nytt. Cookies kan også holde rede på hvor mange forskjellige brukere som har besøkt nettstedet.
Siden cookie-filen inneholder ulike typer informasjon om brukeren, kan dette ses på som et anslag mot brukerens personlige integritet. Faren med cookies er at brukeren etterlater seg spor som kan misbrukes i etterkant.
Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bruke cookies uten at brukeren først er gjort oppmerksom på bruken og har samtykket i den. Mer informasjon om hvilke regler som gjelder for bruk av cookies og innhenting av personopplysninger finner du i avsnittet om nettrett - Hva sier loven - Behandling av personopplysninger.
Dersom du har oppringt forbindelse til Internett, gjennom ISDN eller vanlig telefoni, kan modemet kapres ved at et lite program lastes ned fra Internett, ofte uten at du merker det. Programmet installer seg selv og bryter den vanlige internettilkoblingen og ringer deretter opp et nytt nummer som det er dyrt å ringe til. Programmet endrer altså innstillingene for din internettilkobling uten at du ser det.
Som regel går den skjulte oppringningen til et dyrt utenlandsnummer. Ofte merker du ikke dette før regningen kommer. Dersom du har vært uttsatt for modemkidnapping, bør du ta kontakt med teleoperatøren din og kreve at beløpet blir slettet. Kommer du ikke til enighet med teleoperatøren, kan du eventuelt ta kontakt med Brukerklagenemda for å undersøke om saken kan behandles der. Se Brukerklagenemndas hjemmeside.
Modemkidnapping er kun et problem ved oppringt forbindelse og er ikke en fare dersom du har koblet deg til Internett med en bredbåndsforbindelse.
Et falsk nettsted betyr at noen har laget et nettsted som er identisk med et annet nettsted, med den hensikt å lure brukerne til å tro at de har kommet til det riktige nettstedet. Lykkes det nettstedskaprerne å få brukeren til å oppgi sitt kredittkortnummer (det kan for eksempel være tilfellet i en webbutikk), vil denne informasjonen kunne bli brukt til å forsøke å svindle brukeren for penger.
Tjenesten Nettvett leveres